Merete Myklebust
Jeg er født i 1966 og kommer fra Valldal, men har bodd størstedelen av livet andre steder. Mitt siste stopp var København i forbindelse med utdannelsen til Id-psykoterapeut hos Ole Vadum Dahl. En integrativ, kropps- og samtalebasert terapiform jeg sertifiserte til i 2009. Jeg tok også en overbygning i gruppeledelse med erhverspsykolog Henrikk Juul og kroppsterapeut Liv Dhanyo Thommesen som undervisere. I løpet av de 4 årene i Danmark var meditasjon og mindfulness en fast del av undervisningen, og ble også en fast praksis i min hverdag. Her stiftet jeg også bekjentskap med psykoterapeut og læremester Margit Madhurima Rigtrup som jeg er dypt takknemlig for å ha møtt og stadig vekk følger. Hovedbudkapet i hennes lære er at sinnet lett leder oss ut på villspor og fører til lidelse, mens ved å tune inn til hjertet finner vi inn til hva som er mer solidt, sant og ekte. Alt i livet er til for å vekke en. Der blir aldri slutt på opplevelser som forstyrrer og utfordrer. Innstillingen til det som skjer er ofte helt avgjørende for hvordan en har det.
De siste årene har jeg jobbet mye med miljøterapi i psykiatriske institusjoner. Jeg arrangerer meditasjonsaftener, holder yogakurs og gir terapi på Moa og i Valldal. Gartneriet jeg vokste opp på i Valldal har blitt gjort om til en hage for mennesker som ønsker å bli bedre kjent med seg selv og sine uoppdagede potensialer, få hjelp til å mestre livet på en mer livsbekreftende måte, søke indre stillhet og ro.
«Det en dyrker vokser» synes jeg ofte stemmer, og gjelder ikke bare plantevekster. En kan godt dyrke sine sorger og misnøye med livet som ikke svarer til forventningene, men en kan også øve seg i å få øye på det som er livgivende og sundt for en og la det få stadig større plass. Terapi og meditasjon er metoder som kan hjelpe.Meditasjon og mindfulness hjelper til å bevare kontakten med meg selv og retningen i livet. Det klarner tankene, forteller meg hva som rører seg i sinnet, og merker hva jeg har lyst og energi til å bruke tiden min på. Og så skal meditasjon ikke være et pliktløp, men et sted for avslapning og bare nyte det å være til. Det er faktisk i det stille rom det ”skjer” mest, hvor livet får lov å utspille seg.
Det er lett å havne i fella og tro at livet skal være et slit og bestå kun av motbakker, og mange får dårlig samvittighet av å nyte livet. Å nyte livet handler ofte om å fange øyeblikket og være til stede hos seg selv. Å sette mange ”komma” eller mikropauser i løpet av en lang dag kan gi det lille ekstra overskuddet en savner. Det skal etter min erfaring ikke så mye til for å sette en ekstra spiss på hverdagen. Det behøver ikke nødvendigvis bare være i meditasjon. Det kan være alt fra å danse til fengende rytmer fra radioen, gå tur i skogen, leke med et barn eller dyr, gi seg selv god tid eller bare være uten å skulle noe bestemt. Der er uendelig mange måter å dyrke øyeblikket på. Eneste faren er at det kan skape avhengighet!
Det er også gått opp for meg hvor viktig det er å bruke og verdsette naturen. Vi kan ikke eksistere uten den og den er der for å bli brukt og tas vare på. Vi er en del av naturen og naturen en del av oss.
Merete
